Kaniner av verste sort!

Det er et merkelig fenomen disse såkalte hybelkaninene. Jeg har jo sett noen av disse i mitt 20 årige liv, men her i Trondheim finnes de i en mye større skala. Hjemme på Kjærre har jeg aldri kommet utfor å se de så store som her i Osloveien. Jeg har lurt lenge på hva de spiser her i Trondheim som gjør dem så store og jeg har foreløpig kommet frem til at det må være den mye omtalte trøndermaten Sodd. Alt dette snakket om trøndersodden har fått meg til å tro at dette bare er noe trønderne skryter av, men kanskje jeg denne gangen må innrømme at jeg hadde feil.

Det er ikke bare størrelsen på disse kaninene som jeg synes er så skrekkelig, men også mangfoldet. Det kryr av dem og de er overalt. Det er som å ta båten til Sletter og være der en dag, bortsett fra at de på Sletter er ganske så mye penere enn de vi har her. Pelsen til disse er liksom så fuskete og uryddig. Kanskje jeg skal begynne å gi de pelsbehandling så ser de i allefall litt penere ut der de ligger.

Jeg har en stund drevet med litt overvåkning nå for å prøve å ta knekken på disse dyrene og det jeg har kommet frem til er at de liker å gjemme seg. De befinner seg som oftest i kriker og kroker og deres hovedkvarter er i følge min observasjon i bakre høyre hjørne under senga.

På torsdag avsluttet jeg mitt prosjekt. Nå var det nok overvåkning så nå skulle noe gjøres. Jeg funderte lenge over hvilke midler som var mest effektive mot disse skadedyrene og valget falt tilslutt på god gammeldags grønsåpevann. Så utstyrt med gule gummihansker og både kluter og mopp som våpen gikk jeg i basketak med disse krypene. Jeg kom levende fra kampen med kun en liten rift på høyre hånd etter den siste slåsskampen som tilslutt befant seg på utsiden av vinduene i min fjerde etasje.

Jeg så allerede i går at til tross for min iherdige innsats på torsdag finnes det flere krypdyr igjen og i dag ser jeg at inntaket på sodd har vært stort over natten. Så i mitt nye forsøk på utryddelse skal jeg neste gang jeg er hjemme ta med meg vår nydelige kanin "Fathima Johansen" på et lite besøk. Kanskje en av samme rase kan bekjempe de. Men jeg er veldig redd for at dette heller vil resultere i flere hybelkaniner. Denne frøkna som fortiden bor på Kjærre er så veldig søt ser dere, så jeg må først sjekke ut om hybelkaniner og vanlige kaniner kan få forplantningsdyktige avkom, for jeg vil jo ikke ha flere av disse krypene og jeg vet heller ikke hvordan barna deres ville sett ut.

Så den eneste muligheten jeg ser nå er vel rett og slett å drive med ukentlig forebygging inntil noen finner opp en ny måte for å utrydde disse dyrene en gang for alle.

Dedikert til min iherdige Mamma som burde fått nobelpris for innsatsen i forebyggende arbeid mot hybelkaniner!