En litt uvanlig lørdag!

Det skulle være en nokså rolig lørdags kveld hos frøken Julie preget av "Skal vi danse" og andre festligheter som kunne finne seg på tv-skjermen, men den gang ei.
Kvame ringte og fortalte at Kvame Jr. var på plass i fiolsvingen og at lillebroren som nå har blitt 18 skulle være med opp på "Kjelleren" hvor det i dag var "full før barne-tv". Som dere vet har jeg det veldig vanskelig for å finne ordet "Nei" i mitt vokabular, så jeg uttalte heller det motsatte og satte kursen mot Moholt studentby.

Det er flere "kjellere" på hele Moholt, men Susanne går maskin så derfor var vi der, tok oss noen øl og ble kjent med folka til Susanne.
Flere var i storslaget og både Mats og jeg fikk prøvd den mye omtalte "kattapulten" som egentlig er en shottemaskin som gjør at du får ca.1/3 i munnen, mens resten fordeler seg godt utover hele fjeset. Det ble selvfølgelig spilt barne-tv sanger og andre klassikere, men det beste av alt var egentlig når anlegget tok seg en pause for da dro de frem gitaren og vi sang alt fra Vassenggutane til Postgirobygget.

Men grunnen til at dette blei en så uvanlig lørdag var turen hjem. Når vi kom til skolen så var det et sann veldig fint vegarbeidsskilt ser dere. Med farger som hadde passet perfekt på vår tomme kjøkkenvegg så jeg tenkte hvorfor ikke og tok med meg skiltet. Vi var flere som gikk sammen og etter et stykke kom NTNU vaktmesteren vettu. Å han var ingen blid mann. Vi var flinke og fornuftige vi, så vi gjorde som mannen sa og plasserte skiltet på bakken og gikk videre.
Men etter litt omtanke synes vi det var synd å la det bare ligge der på bakken så Bjørn tok sykkelen opp igjen og henta skiltet. Jeg er jo litt pingle av meg da så Henning var snill og bar det for meg, men det var altså av egen fri vilje.

Så kom vi til brua som går over Nidelven og her fikk Bjørn en utrolig stor trang til å svømme over, istedet for å bruke bena. Jeg trodde fyren tulla, men han kledda av seg og gikk ut i vannet til Julies store fortvilelse. Jeg så jo for meg brannvesen, sykebil og det som verre var. Heldigvis fant Bjørn ut etter faktisk noen minutter svømmende i vannet at det var nok litt for kaldt for en svømmetur. Så hjem til meg gikk vi da.
En på sykkel i bare bokser, en vandrende med et stort vegarbeidsskilt i hånda og engelen Julie tuslende ved siden av.
Men det skal sies at det blei pølser og potetstappe til mannfolka og med to nye venner i senga mi sov jeg godt jeg.
Så siden min far jobber i kommunen(i Fredrikstad forsåvidt) ser jeg på det hele som et treårig studielån til veggpynt.

Her har dere noen gode gamle barnetv minner ...









Jeg satte inn en besøksteller på bloggen min etter forrige innlegg og den viser at det er jo faktisk endel som leser mine skriblerier så det er bare å skrive kommentarer hvis dere føler for det. ;)

Kaniner av verste sort!

Det er et merkelig fenomen disse såkalte hybelkaninene. Jeg har jo sett noen av disse i mitt 20 årige liv, men her i Trondheim finnes de i en mye større skala. Hjemme på Kjærre har jeg aldri kommet utfor å se de så store som her i Osloveien. Jeg har lurt lenge på hva de spiser her i Trondheim som gjør dem så store og jeg har foreløpig kommet frem til at det må være den mye omtalte trøndermaten Sodd. Alt dette snakket om trøndersodden har fått meg til å tro at dette bare er noe trønderne skryter av, men kanskje jeg denne gangen må innrømme at jeg hadde feil.

Det er ikke bare størrelsen på disse kaninene som jeg synes er så skrekkelig, men også mangfoldet. Det kryr av dem og de er overalt. Det er som å ta båten til Sletter og være der en dag, bortsett fra at de på Sletter er ganske så mye penere enn de vi har her. Pelsen til disse er liksom så fuskete og uryddig. Kanskje jeg skal begynne å gi de pelsbehandling så ser de i allefall litt penere ut der de ligger.

Jeg har en stund drevet med litt overvåkning nå for å prøve å ta knekken på disse dyrene og det jeg har kommet frem til er at de liker å gjemme seg. De befinner seg som oftest i kriker og kroker og deres hovedkvarter er i følge min observasjon i bakre høyre hjørne under senga.

På torsdag avsluttet jeg mitt prosjekt. Nå var det nok overvåkning så nå skulle noe gjøres. Jeg funderte lenge over hvilke midler som var mest effektive mot disse skadedyrene og valget falt tilslutt på god gammeldags grønsåpevann. Så utstyrt med gule gummihansker og både kluter og mopp som våpen gikk jeg i basketak med disse krypene. Jeg kom levende fra kampen med kun en liten rift på høyre hånd etter den siste slåsskampen som tilslutt befant seg på utsiden av vinduene i min fjerde etasje.

Jeg så allerede i går at til tross for min iherdige innsats på torsdag finnes det flere krypdyr igjen og i dag ser jeg at inntaket på sodd har vært stort over natten. Så i mitt nye forsøk på utryddelse skal jeg neste gang jeg er hjemme ta med meg vår nydelige kanin "Fathima Johansen" på et lite besøk. Kanskje en av samme rase kan bekjempe de. Men jeg er veldig redd for at dette heller vil resultere i flere hybelkaniner. Denne frøkna som fortiden bor på Kjærre er så veldig søt ser dere, så jeg må først sjekke ut om hybelkaniner og vanlige kaniner kan få forplantningsdyktige avkom, for jeg vil jo ikke ha flere av disse krypene og jeg vet heller ikke hvordan barna deres ville sett ut.

Så den eneste muligheten jeg ser nå er vel rett og slett å drive med ukentlig forebygging inntil noen finner opp en ny måte for å utrydde disse dyrene en gang for alle.

Dedikert til min iherdige Mamma som burde fått nobelpris for innsatsen i forebyggende arbeid mot hybelkaniner!

Gode gamle venner!

På min språkreise til Malta i 2006 traff jeg tre andre like gærne jenter som meg og det sa klikk med en gang. Holmestrand, Toten, Farsund og Fredrikstad var perfect match. Siden den gang har vi besøk hverandre og vi har tilogmed vært på reunion tur til Malta med flere venner som vi ville dele den vakre øya med. 3 år har gått siden vi først møttes og det sier seg selv at kontakten også har blitt deretter. Men nå bor jo Mariann også i Trønderhovedstaden så på Onsdag tok vi litt mimring over en kakao med krem og det var som good old times. Men tanken på at det har gått hele 2 år siden hele firkløveren var samlet er ganske utrolig så vi må få Linda og Ingeborg til å ta seg en tur hit så vi kan bli de fire "Blondes of Norway" igjen.

"Get out of the way, their Blondes"

Etter vårt cafè besøk møtte vi venninnen til Mariann fra Holmestrand også tok vi turen på moteshow i Olavskvartalet. Det var super gøy, særlig med mannlige turnere i bar overkropp som åpnings og avslutnings nummer!! WoooW. Alle damene i salen satt med store stjerner i øynene. Og etter det var det 20% i alle butikkene! Det liker en fattig student.

Jeg skal få kjøpt meg kamera snart så jeg kan vise dere leiligheten vår og ta litt bilder av vakre Trondheim, men jeg prøvde web-kameraet mitt her om dagen da, for jeg var så fornøyd med maten jeg lagde se også hadde jeg fått med kyllingfillet hjemmefra( mat er jo så sinnsykt dyrt, særlig kylling..huff). Bildet blei sann bob-bob men.
Her har dere i allefall Julie's middag, kanskje jeg inspirerer noen som sitter i middagskrisa som jeg desverre sitter i så altfor ofte.

Kylling a la Julie
Stekt strimlet kylling fillet med kyllingkrydder, kokt ris, en helt enkel salat med tomat og agurk + litt potetsalat! Raskt, enkelt og kjempe godt!
God studentmat(hvis man har råd til kylling da:P)

Oi!, jeg må jo ha med en musikk anbefaling også!
Det får bli litt sann små rock i dag da!
Kings of Leon - Sex on fire

Hælj!

På Torsdag etter en veldig kort skoledag pakka Julie sakene sine og satt seg på flyet til Moss lufthavn Rygge!
Det var kun Pappa og Susanne som viste om besøket og det gjorde det hele ganske så morsomt. Grunnen til helgetur hjem til Kjærre og Fredrikstad var at Stine mor hadde invitert til storslagen innflytningsfest på Bjelland og det kunne vi jo ikke gå glipp av!

Pappa henta meg på flyplassen og etter noen minutters venting i bilen gikk jeg frem til døra og ringte på. En syk Elise åpnet døra og fikk (etter utrykket å bedømme) se en storesøster som tydeligvis var veldig savnet for det begynte med skrik helt opp til naboen og umiddelbar omfavnelse og et: "jeg er jo sjuk jeg, men jeg driter i det jeg", så kom Martin springende med en stor muskel klem også tittet en sjokkert mamma frem rundt hjørnet. ansiktsutrykka var priceless så skulle vel egentlig filma hele greia.

Men den som også ble overraska var Alexsandersen selv når jeg og Susanne banka på døra på Bjelland og Stine fikk se trønderne som hadde vendt hjem fra barteland.

Innflyttningsfesten blei så storslagen som forventet i en kjempe fin leilighet med gode venner og champange som spruta både i tak og på vegger!
Resten av helgen ble tilbragt fartende rundt for å hilse på kjente og kjære. Lunch hos christy, kaffe hos tante, shopping med mamma og tur til Råde med bestemor og Reidun. Alt i alt en meget effektiv og fortryllende helg. Skulle ønske alle helger kunne være like innholdsrike som denne.
Men skal jeg si dere hva som faktisk var et høydepukt så var det ferdig mat på bordet. Det var kreps (fisket av pappa terje selvfølgelig), min favoritt fiskerett, kyllingtaco. Ja, helt fantastisk!!

Her har dere noen bilder å kose dere med også.

My house<3

Pappa på mopeden til Martin

Elise og Mamma

Bruttern

Kyllinger født på Onsdag og vår nydelig kanin fanget på sletter som i følge Pappa har fått navnet Fathima Johansen, men navnet er fortsatt under stor diskusjon i familien.

Familien ved Juletrærne våre

Nå er det tid for senga. Dagens musikk anbefaling er vel egentlig fra den nyinnflyttede Stine.
Kaizers Orchestra - Prosessen



Natti natt!

Måndagsbarn

Det er nok en Mandag her i Trondheim og det er det vel de fleste andre steder også.
I Orlando var mandagen høydepunktet i hele uka. Litt kontrast fra Norges 5 dagers jobbuke så endelig kommer helga som alle har lengtet etter siden mandag og de fleste har fri. I USA er nesten alt en kan tenke seg åpent på både lørdag og søndag så det er mange flere som har fridager utenom i helga. Det skal sies at helge fri er bedre, men søndagsåpent er heller ikke å forrakte.

På Lørdag inviterte Ida og jeg til disney vorse. Vi var vel en 10 stk som alle har vært i Disney så da blei det beerpong og drikking på USA vis, derfor har jeg nå litt blåmerker her og der for høyeheler og Jeger gikk ikke så helt bra sammen. Men det var veldig gøy, særlig å se alle folka og mimre tilbake til det beste året i vårt liv.

Dagen i dag begynte mye tidligere enn en vanlig mandag for i dag var det 3 timer ekstra med Økonomistyring. Så fra halv 9 til kvart over 3 har jeg sittet i en forelesningssal sammen med en 200 andre studenter og hørt alt om kalkyler, dekningsbidrag, faste og variable/indirekte og direkte kostnader. Det var mye stoff på en gang så nå må jeg lese rundt en 90 sider for å være klar for neste time som er på fredag. Så da satser vi på noen effektive timer før Grey's Anatomy i kveld og hvis jeg er riktig så heldig greier jeg kanskje å få med meg "Jakten på kjærligheten" også som har premiere i kveld.

Tenkte jeg skulle begynne med å anbefale en sang for hver gang jeg blogger siden det er så mye fin musikk der ute, så i dag blir det, som tittelen tilsier: Veronica Maggio med Måndagsbarn!

Velkommen hjem!

Her har dere noen bilder fra tiden i Fredrikstad før jeg dro oppover!
Bildene er forresten ikke mine siden mitt kamera har blitt ødelagt.

Familie og venner på trappa hjemme.

Jentene er samlet igjen.. mangler bare Nathalie

På klassefest hos Kenneth..

Cathrine og jeg spiller Flipcup, denne gangen i Norge

Bra sang, "Så kom deg opp i fra Sofan..."

3aaA på Frederik II vgs 2007/2008




Min siste lørdag i Fredrikstad. Vorse på Kråketorp...


Stine, Susanne og Martine!


Trampoline fyll..



Susanne og Meg!

Stine og Julie i by'n...

Litt små slossing på Nachspiell..:)

I en sofa fra Ikea...

...sitter Julie og skriver blogg med "ambitions" på stereon og et glass farris på bordet.

For i går ankom min nyinnkjøpte sofa med to handy mannfolk som stakkars måtte bære den ganske så tunge sofaen min opp alle de 4 lange trappene til leiligheten.
Fikk faktisk litt dårlig samvittighet jeg for hadde jeg hatt en bil her så skulle jeg nok fått med de andre jentene og fått løfta sofaen opp, men å ta med seg sofaen på bussen ble litt for heroisk. Faktisk så betalte jeg jo en 400kr for at de skulle frakte den hjem til meg da.
Så samvittigheten burde være i god behold egentlig.

Men sofaen gjorde sitt den så nå er jeg endelig ganske så ferdig med rommet mitt og jeg er fornøyd. Det eneste som mangler er å få hengt opp speilet mitt og gardinstanga, men siden det er mur vegger her blir det litt vanskelig uten et borr. Så jeg får få Pappa til å pakke med seg borret når han skal på tur til Trondheim.

men tilbake til sangen jeg hører på... Ambitions med Donkeyboy!
Jeg synes den er så utrolig fin.. nesten hver gang jeg setter på musikk er den med på spillelista.
Å etter min snarvisit på Narvesen på Mandag fant jeg ut at jeg ikke er den eneste....

Jeg blei litt glad når jeg kom inn gjennom skyvedøra og hørte donkeyboy så jeg sto i kø og sang på fullt volum innimeg. Så ser jeg rundt meg i rommet og det jeg så mellom sjokolader og brus fikk meg til å storsmile..
Han som står i kassa står faktisk å synger sangen mens han fikser en wienerpølse i brød, jenta som står forran meg og venter på pølsa står å stor digger med foten også tror du ikke det kommer det en kar opp fra kjelleren hvor de har leievideoer da..og hva tror dere han gjør... Jo han plystrer på sangen.

Så jeg sier tusen takk til de tre som skapte skikkelig feel good stemning på Narvesen. Var nesten så jeg kjøpte meg en sjokolade og ble der i de siste sekundene sangen varte.