Hei Hei Hellå!!

Endelig sitter jeg ved datan å skriver på bloggen min igjen. Men grunnen til et langt opphold uten er i grunn fordi jeg har hatt det så utrolig mye morsomt i det siste og det har desverre gått utover bloggen. Ja det er ikke bare noe jeg sier hver gang, men det her er virkelig livet. Sol og sommer er igjen tilbake i Orlando, ikke noe mer 10 grader innimellom. Nå er det bare solfylte dager med temperaturer oppimot 30 grader. Det går i sommerkjoler, solbriller, bikini, men mest av alt desverre bunad.

Jobben er og blir et slit. Vi står på dag inn og dag ut for kravstore bord som forlanger vår evige oppmerksomhet, for managerne våre slik at vi ikke blir sendt hjem og litt for oss selv og lønna vår. Det kan være et rent, unnskyld meg, helvete til tider når hver av dine fire bord skal ha kaffe, te og dessert og det gjerne på en gang. Det sier seg selv at det desverre ikke er mulig å få til med to hender og kan somoftest resultere i en 16 000 skritt på en frokost fra klokken 6 til 5 uten pause. Å hvordan vi greier dette vet vi vel egentlig ikke selv engang, vi bare må.

MEN..
Jeg har hatt min kjære familie som jeg er så stolt over på besøk. I 2 uker var familien her sammen med meg. Familien Johansen blei igjen en familie på 5 og bestemor saltnes på nå 80 år som jeg ble så mektig imponert over var med.
Vi spiste frokost i resturanten hvor jeg jobber, Var i alle disney parkene, dro på roadtrip innom Cocoa beach, Melbourne, West Palm Beach, Miami, kjørte over everglades og så alligatorer, stoppa og bada i Naples og kjørte gjennom Tampa og hjem til Orlando. Men det beste med det hele var for meg rett og slett bare å ha de som jeg er så glad i, på klemmelengdes avstand.

Siden sist har jeg også vært på tur. Den 4 mars satt jeg meg på flyet som tok meg til byen som aldri sover, nemlig New york city!!! Her møtte jeg noen venner hjemme fra og jeg kosa meg som er unge på guttetur. Mustang Sally's ble etterhvert stampuben, her lærte gutta tilogmed de irske bartenderne å lage shotten "flatliner", navnet på shotten sier vel kanskje det meste og det var vel igrunn det siste jeg husker min første kveld i NY! Vi dro å så på alle de kjente turist attraksjonene slik som frihetsgudinnen, Rockefeller center+++ Men det beste av alle attraksjonene var egentlig at jeg fikk dratt med meg Christoffer på "Sex and the City" "busstur" Vi fikk se mange av stedene hvor de har filma, vi var på bakeriet der de kjøper sine cupcakes og vi var i baren som Aidan og Steve starter sammen og ja, der drakk vi Cosmopolitan!! <3<3 Turen var komplett!! Deretter dro vi til Washington som viste seg å være en forferdelig kjedelig by, den var jo helt forlatt på søndagskvelden, men vi fikk sett det hvite hus og alt det der... hehe.. Vi var også på hockeykamp med Capitals mot Penguis, aldri har jeg vært på hockeykamp før, men det skal jeg nok igjen for det var morro. Nå er det ikke helt samme niva på Stjernen mot Sparta, men mulig det blir hockeykamp på Julie når ho kommer hjem.

Tilbake på Commons er det ikke det samme siden så mange har dratt, men nye kommer og det blir nye tider på Commons. Veldig trist, men Commons er Commons så vi klarer oss og fører tradisjoner videre. For en uke siden hadde jeg de to herligste fridagene. På Lørdag dro vi på mickey's retreat hvor vi grilla, spilte volleyball også hadde vi beerpong turnering på kvelden <3<3 men vi slutta ikke der for dagen etter kjørte tre biler på baseball kamp, det var forresten et fryktelig kjedelig spill så vi dro til Cocoa beach i stedet hvor vi bada, spilte volleyball på stranda + at vi fikk sett romfergeoppskytninga fra Kennedy Space Center. Utrolig å se på!! Turen hjem tok desverre 3 timer i stedet for 1, men dagene var perfekte.
Fikk egentlig litt norsk sommerfølelse så dere hjemme bør bare glede dere til sommeren igjen kommer!

Det er så mye mer jeg skulle ha skrevet om, men dette innlegget her burde vært avslutta for en god stund siden så vi får se om vi tar det neste gang. Tusen takk for det jeg har fått fra alle i postkassa mi. Det varmer så godt i hjertet, hjemme blir plutselig ikke så langt borte lenger. Jeg henger det opp på veggen og hver gang jeg lengter hjem leser jeg det jeg har fått og Julie er nok en gang klar for action. I går hadde jeg jo vært her i 7 måneder og det er nok bare en 3/4 måneder til jeg ser dere der hjemme igjen.
Glad i dere alle også skrives vi igjen når ho Julie får rota seg til det...
- Time will show -<3